Putins verden ser helt annerledes ut enn vi er klar over. En god løsning må ta høyde for dette.
Premisset for Vestens holdning til Putin har lenge vært at uansett hvor hard han er innenrikspolitisk, så er han en rasjonell, rimelig kar utenrikspolitisk.
Her er en "reality check":
- Putin er statsleder i en tradisjon som setter stabilitet over frihet, sikkerhet over rettferdighet, og dette gjelder både innenriks og utenriks. I Vesten er det veldig tydelig at rettferdighet er en forutsetning for frihet, frihet gir stabilitet, at stabilitet skaper sikkerhet. Det har tatt oss mye tid og krefter å komme dithen, og antagelig overvurderer vi hvor robust systemet vårt er.
- Russland er veldig opptatt av å holde rivaler såvel som potensielle fiender på geografisk avstand. Vi kan godt mene at bekymringen mangler berettigelse, men for russerne er den like fullt reell.
- Ingen er tjent med at Russland isoleres - diplomatisk, økonomisk, og i hvert fall ikke militært. En slik isolasjon vil gi Putin mulighet til krisemaksimering og enda mer hardhendt maktbruk. Det vil også forsterke russernes paranoide impulser.
Det føles sikkert godt å vise konfrontasjonsvilje overfor Putin, men vi må innse at han er mer vant til å være i konfliktmodus enn vestlige ledere. Han forstår utmerket godt, for eksempel, at en "kompromissløsning" som får slutt på krisen er en mellomting mellom der tingene var før og det ytterpunktet han kan presse frem nå. Altså at han tjener på å være urimelig så lenge som mulig, for så å finne frem til en forsoning som oppnår det han i utgangspunktet ville, men som gir Vesten inntrykk av å ha flyttet på ham.
Som det så ofte er i utenrikspolitiske saker, dreier dagens debatt seg om to ting: 1) det innenrikspolitiske behov for å vise at Vesten er "tøff" og "beslutningsdyktig" overfor noe vi - med rette - forskrekkes og forarges over; 2) den virkelige verden, der ting blir langt mer pragmatisk.
Vi kan være sikre på at det foregår intense og skjulte forhandlinger mellom Putin og resten av verden om et sluttsplill som stabiliserer situasjonen og gir alle "rett."
Men det sluttspillet vil bære preg av den virkeligheten jeg beskrev over: Putin vil ha stabilitet innad (og skyr få midler for å oppnå det); han vil ha en geografisk buffer mellom Russland og NATO/EU; og vi er ikke tjent med å isolere ham.