TV2 er åpenbart veldig stolt av den kringkastede konfrontasjonen mellom Linda Alzagheri i Minotenk og Mehtab Afsar i Islamsk Råd, der Alzagheri går til angrep på Afsar for å være "tvetydige" om Profetens Ummah og derved IS.
Nå synes ikke jeg Afsar er så veldig tvetydig: han tar åpenbart avstand fra ekstremismen det er snakk om, men ønsker å overbevise norske muslimer på ytterkanten gjennom dialog og informasjon; fremfor å jage dem i skyttergravene med kategoriske fordømmelser av det de står for. (Noe som forøvrig ikke skiller seg prinsipielt fra regjeringens egen handlingsplan mot ekstremisme).
Det er mulig Afsar er helt på jordet, og det er mulig han har rett. Jeg kjenner ikke nok til alle miljøene det er snakk om for å vurdere. Men jeg forstår i hvert fall resonnementet hans.
Den ubehagelige sannhet er denne: det gjøres veldig lite for å kartlegge holdninger blant norske muslimer. I det store spekteret og mangfoldet av meninger og holdninger blant muslimer, vet vi veldig lite om hvor mye som er utbredt blant hvem. Dermed er det fritt for å påstå alt mulig uten å vite noe som helst.
Linda Alzagheri har selv - til tross for Minotenks prinsipielle motstand mot ekstremisme - fremstått som en apologet for Hamas, en terroristorganisasjon i de fleste land (men ikke i Norge). Er det en annen anti-ekstremist organisasjon som har lyst til å spørre henne ut om dette for åpen scene?
Det vi heller ikke vet er hvilke saker som utgjør skillelinjene mellom grupperingene blant norske muslimer. Åpenbart er dette med å skjære over strupen og kutte av hodet en klar linje i sanden for mange muslimer, men hva med holdninger til jøder og jødedommen? Likestilling for kvinner? Holdninger til homofile?
Når Per Sandberg er inne på å lage lover for å utvise norske statsborgere på grunnlag av deres ytringer, virker det også som utenforstående vil lage syretester for hva som er akseptable og uakseptable muslimske holdninger. Rent bortsett fra det konstitusjonelle galskapet å frata nordmenn statsborgerskap, så setter en slik tankegang en umulig presedens: skal vi avtvinge folk svar om enkeltsaker for å avgjøre om de kan forbli nordmenn? Jeg aner ikke hvor grensen skal gå for slikt.
Jeg ønsker en debatt om religiøst begrunnet ekstremisme, og åpenbart gir IS' groteske fremferd aktuelle eksempler på dette. Men jeg tror ikke det kommer noe godt av å forsøke å finne ut hvilke organisasjoner som skal svertes for å mangle nyanser i formuleringene. Afsar burde kanskje visst bedre enn å stille til debatt når han var så sårbar, men vi burde likevel lytte til det han har å si.
Det kommer lite godt ut av å forsøke å kapre og eie premissene ved å sette andre i et dårlig lys.