Netanyahu-regjeringens beslutning om å overta ca 404 hektar land på Vestbredden/utenfor den grønne linjen har avstedkommet en god del forventede reaksjoner. Norsk UD tar for eksempel avstand fra beslutningen og anmoder Israel om å reversere den. Av de mer velartikulerte protestene er også denne fra Will Saletan i Slate og denne fra Marc Goldberg i Times of Israel.
Jeg er uenig i Saletans hyperboliske hovedtese, og han er åpenbart det selv om man leser artikkelen hans. Men jeg stiller meg i likhet med både ham og Goldberg uforstående, nærmest måpende, til Netanyahus politiske dømmekraft her. Det er simpelthen umulig (for meg, i hvert fall) å forstå hvordan dette trekker bidrar til noe positivt i det hele tatt.
Jeg vil for det første anbefale alle (også UD) å titte på dette kartet av de aktuelle områdene og gjerne sammenligne med et veikart de kan for eksempel finne på Google Maps. Jeg kan, for eksempel, ikke forstå hvordan dette påvirker ferdsel mellom Bethlehem og Jerusalem for noen.
Dette er ellers et eksempel på en sak som folk umiddelbart omtaler i kategoriske ordelag, men som har flere nyanserende momenter, hvilken det går an å lese om i dette blogginnlegget i Jerusalem Center for Public Affairs.
Noen ting å ha i bakhodet:
- Områdene ligger helt inntil våpenhvilelinjen fra 1949, den såkalte grønne linjen, som mange helt feilaktig omtaler som "1967-grensene".
- Etter det jeg kan se ligger de utenfor tettbygde områder. I hvilken grad de brukes til dyrking av for eksempel oliventrær er uklart for meg.
- Israels påstand om at dette er områder som ikke har eiere (altså er "statsland" helt tilbake til det osmanske rikets tider), kan rettslig forfølges i israelsk domstoler, hvis høyesterett har tidligere vist seg villig til å opprettholde eiendomskrav
- Området er tilknyttet Kfar Etzion, en jødisk bosetning fra 1930-tallet som har viktig symbolsk betydning for Israel.
Intet av dette gjør denne beslutningen til et sjakktrekk, tvert i mot synes jeg argumentasjonen er svak. Men den burde få vettuge folk til å forstå at saken er noe man kan være uenig om, ja dypt uenig, uten at den ene parten er demonisk.