Å benytte seg av ytringsfriheten er ikke å teste grensene på den. I det vi forsøker å forstå, forklare, eller sette mordene i sammenheng med den redaksjonelle linjen til Charlie Hebdo, har vi tapt en prinsipiell kamp.
Jeg får håpe at Agnes Moxnes i NRK oppklarer hva hun egentlig mente med å si om Charlie Hebdo at de myrdede:
"...har fått støtte fra både venstre- og høyresiden i Frankrike, og er opplagt et svært kontroversielt magasin som tester grensen hele tiden når det kommer til spørsmålet hvor langt går ytringsfriheten."
For én fortolkning, som jeg håper hun ikke mente, var at "kontroversiell" er ensbetydende med "å teste grenser for ytringsfriheten".
Det er meg revnende likegyldig om Charlie Hebdo publiserte strikkeoppskrifter, porno, litteraturanmeldelser, eller politisk satire.
Mord er mord.
Og ytringsfrihet er ytringsfrihet.
Å si at det å utrykke kontroversielle, endog krenkende ting er å teste grensene for ytringsfrihet er som å si at det å stemme SV (eller FrP, eller whatever) er å teste grensene for stemmerett.
Når morderne blir stilt for retten, håper jeg at franskmennene har en dommer som forstår nok til å hindre dem fra å si noe som helst om påskuddet for drapene. En ting en rettsak ikke skal bli, er en plattform for politiske påskudd for mord.