(Dette innlegget kommer både som tekst og video, med små variasjoner mellom dem)
Problemet med Oljefondet er at det er så stort. Det er simpelthen så digert at vi ikke vet hva vi skal gjøre med det. Vi vet ikke hvorfor vi har gjort oss fortjent til det, vi vet ikke hva vi skal bruke det til, og vi vet ikke hvordan vi skal forvalte det. Vi later som vi vet, men vi gjør det ikke, og nå skal jeg forklare hvorfor. Og snakke litt om en av Norges aller viktigste menn, Yngve Slyngstad.
(Klippet er fra Monty Python The Meaning of Life)
Det store filosofiske problemet er at vi ikke har gjort oss fortjent til det. Vi har ikke jobbet for disse pengene og vet egentlig ikke hva de er verdt.
Dette er en valutagave, det er som om vi fant olje i hagen. Dette skaper moralske illusjoner - om at vi har det godt i Norge BARE fordi vi er flinke, og overhodet ikke fordi vi har hatt flaks.
Vi vet heller ikke hva vi skal bruke pengene til, for det er et gavekort som må løses i utlandet. Og vi har bare en omtrentlig debatt på hva som er fornuftig bruk. Dette med handlingsregelen får bli til en annen diskusjon.
Men det problemet som opptar meg mest akkurat nå, er at vi egentlig ikke vet hvordan vi skal forvalte pengene. Derfor har vi satset alt på at en mann - Yngve Slyngstad - vet hvordan vi kan få alle pengene til å ?jobbe for oss? slik at det blir mer av det.
Slyngstad driver noe som heter aktiv forvaltning, dvs. at han tror at han forstår risiko og avkastning bedre enn markedet.
All empirisk forskning viser at det er ytterst, ytterst få som faktisk greier å gjøre det bedre enn markedet over tid. Det er mange forvaltere som gjør det bra over kort tid, men vellykkede investeringsstrategier bygger nesten alltid på forbigående ujevnheter i markedet. Og når jeg sier ?nesten alle? og ?få? så mener jeg at det kanskje er en tiendedels promille av fondsforvaltere som faktisk greier det alle lover.
Det fornuftige rådet til investorer er nesten alltid: sett pengene i indeksfond og tjen penger på at hele markedet løfter seg på lang sikt, og det gjør den i hovedsak fordi vi over tid har god økonomisk utvikling.
Men så er det tre ting som kompliserer dette når det gjelder det kjempedigre oljefondet:
- Det ene er at oljefondet som sagt er så stort at det per definisjon ikke kan være passivt. Det er så stort at bevegelser ut og inn av fondet faktisk påvirker markedene, og det er akkurat det motsatte av poenget med ?passiv? investering i indekser.
- Det andre er at oljefondet egentlig burde være en hedge mot vår egen fremtid. I all den tid norsk velstand bygger på fortsatt produksjon av olje og høye oljepriser, bør oljefondet vedde på at det motsatte vil skje. Altså slik at hvis det går dårlig med norsk økonomi, går det bra med oljefondet, og omvendt. Omvendt betyr at når det går bra med norsk økonomi, vil det gå dårligere med oljefondet. Hvis hedgen funker ordentlig.
- Det tredje er at vi har bestemt å bruke oljefondet for å gjøre godt i verden, uten at vi har sagt hvor mye vi er villige til å betale - i form av lavere avkastning - for dette. Det er greit å SI at vi ikke vil berike oss selv på ting vi ikke liker, men det er noe annet å si hvor mye vi er villige til å avse. Eller hva som er best bruk for pengene vi på en eller annen måte er villige til å avse.
Slyngstad har altså en krevende jobb, og flere har spurt om han har de rette ressursene til å greie det, om styret som sitter over ham har den rette kompetansen, og om det er god nok kontroll på sakene.
Bare for å være helt klar: Oljefondet er et stort og komplekst problem, men det betyr ikke at det er en ulempe, og de utbredte og tverrpolitiske bekymringene i Norge over ?hollandsk syke? tyder på at vi forstår hva som er den største faren.
Jeg tror vi kan gjøre langt lurere ting med denne pengebingen, men først må vi ha en ordentlig debatt. Hint hint til NRK som i dette lille innslaget har et innspill til en ordentlig dokumentar der de snakker med og utfordrer norske og utenlandske eksperter i investeringsteori, makroøkonomi, kontroll, revisjon, etikk, m.m.
Det kan bli kjempeinteressant, men mest nyttig og veldig veldig nødvendig.