Det er flere som etter mordene i København har skrevet at Dan Uzan ble myrdet fordi han var jøde.
Dette er ikke riktig. Han ble myrdet fordi han gjorde noe som var enda verre i jødehaternes øyne: han beskyttet jøder.
Han var en diger kar, en modig kar, etter alt å dømme en kampdyktig kar, som satte seg selv og alt det han hadde mellom trusselen han visste vandret i Københavns gater, og alle dem som inne i synagogen ikke ville gjøre annet enn å feire at en jente markerte at hun ble kvinne.
Han ble en martyr - en frivillig martyr - for det vi i Norge, Danmark, og resten av verden regner som umistelige rettigheter, nemlig det å møtes i fredelig forsamling for å utøve kultur og livssyn. Dette er rettigheter som jøder har i fellesskap med alle andre dansker (og nordmenn).
Det mangler ikke på kronikker, innlegg, m.m. hvor det synes synd på jøder, for alt jødene har lidd, for hvor vanskelig det har vært, for det som ofte omtales som jødenes "lidelseshistorie".
Det er nemlig helt stuerent å snakke om fælt jødene har hatt det.
Men Dan Uzan sto ikke i døråpningen i synagogen i København for at noe skulle synes synd på ham. Han sto der for å avverge tragedier, for å bekjempe overgriperne, for å unngå nok et kapittel i jødenes lidelseshistorie.
Han var en del av noe som er langt viktigere, nemlig jødenes overlevelseshistorie. For jødene har ikke greid seg fordi de er flinke til å lide, men fordi de er flinke til å overleve.
Det har krevd mye gjennom mange århundre: en plikt til å videreformidle jødisk identitet til sine barn, vilje og evne til å flytte på seg når ting er blitt uutholdelige, og vilje og evne til å være gode samfunnsborgere overalt, å bidra langt mer til verdenssivilisasjonen enn deres antall skulle tilsi.
Men det har også krevd mot og kampvilje. Det har krevd livene til slike som Dan Uzan, Mordechai Anielewicz, Joseph Trumpeldor, Yonatan Netanyahu, Irena Sendler, og mange andre løver og løvinner som ikke ville tillate at jøder ble myrdet.
Dette er omstridte stereotyper, noe som ganske sikkert vil komme frem i kommentarfeltet.
Folk har ikke noe i mot jøden de kan synes synd på; men det er vanskelig med jøden som ikke lar seg nedkjempe, som tar til motmæle, som tillater seg å hevde sin rett.