Mens vi venter på detaljene omkring Molands død, er det likevel å konstatere at dette gir oss et lite innblikk i forholdene mange av våre medmennesker i Afrika - og altfor mange andre steder i verden - lever under. For hver nordmann som får omtale og oppmerksomhet, er det titusen som ikke gjør det.
Dette er ingen trøst for Molands pårørende, naturligvis. Dette er en tragedie, uansett hvordan vi vender og vrir på det.
Det er likevel to spørsmål som antagelig vil forbli ubesvarte om denne saken, og disse vil være vesentlig for French:
- Hva var det Moland og French gjorde, og ikke gjorde, som bragte dem i dette uføret? I det øyeblikk man setter føttene i et annet land, er man underlagt det landets lover, også om man bærer med seg et norsk pass. Morderiske leiesoldater vet - eller bør vite - hvilke sjanser de tar i regimer som det i Congo. Vi får antagelig ikke svar på dette, for det er ingenting som tyder på at politi eller tiltalemyndigheter i Congo har vært spesielt interesserte i å etterforske eller bevise de faktiske forholdene.
- Hva kunne norske myndigheter ha gjort for å avklare situasjonen? Jeg forstår godt at vi ikke var interessert i å betale løsepenger (ville skapt uutholdelig presedens), men vi kunne ha holdt tilbake bistandsmidler for å sikre en avtale om soning i Norge. Effekten av norsk bistandspolitikk er omdiskutert nok som den er, og om norske statsborgere råtner i fengsel mens vi sender pengegaver til regimer som holder dem der, så har vi et alvorlig moralsk problem.
Er dette en sak for valgkampen? Kanskje, men ikke slik at Høyre kan klage på de rødgrønnes utenrikspolitikk. Spørsmålet må vel heller være - og her får regjeringen være svar skyldig - om de virkelig har gjort alt for å få avklart dette. Man får håpe at også folk i den rødgrønne leiren er interesserte i å få et ordentlig svar på dette.